fredag 31. oktober 2008

Vennesla kino, en uslepen diamant


Av Birgit A. Eikeland, Annika Jeppestøl, Eirin Skåreland, Caroline L. Olsen og Silje T. Mykland

Vår kjære lille bygd Vennesla, er en av få bygder som er så heldige å ha sin egen kino. Kinosalen er en del av Samfunnshuset, og det er plass til 300 kinotittere i salen. Hver søndag fra september til mai vises det kinoforestillinger i Vennesla. Det vises en film som er egnet for barn, og en for ungdom og voksne.
Mange mener at kinoen i Vennesla er dårlig, og at det vises dårlige filmer, derfor går de heller til byen. Noen eldre fra Vennesla mener at det med at å gå på kino før var en skam, sitter fremdeles litt igjen i noen, mens det er mange fra den yngre generasjonen som har lyst til å gå på kino på en søndag når det ikke er så mye annet å gjøre.
Kino er sosialt, og de fleste liker å skryte på seg at det faktisk finnes en kino i Vennesla, men det er ingen som går der. For å gjøre kinoen bedre er det viktig at folk faktisk går på kino, og støtter bygda si. Det er gjort forskjellige tiltak for å få venndølene på kino, og lørdag uke 44 er en av dem.
Uke 44 er det kulturuke i bygda, og kinotilbudene står i kø! På lørdag er det Den store kinodagen, og det er halvpris på alle kinoer i landet. ”Chipmunks”, ”Walle E” og ”Kurt blir grusom” er filmene som vises

Vi har intervjuet fem tilfeldige personer på gata, og spurt om deres forhold til kinoen.

1. Har du vært på kino i Vennesla før?
2. Hvis ja, hvor ofte?
3. Hva kan gjøres for at kinoen blir bedre og at det kommer flere folk?
4. Skal du på ”den store kinodagen” på lørdag?
5. Har du sett kinoprogrammet noen steder rundt om i Vennesla?

Tor Helge Didriksen (16)
1. Ja, jeg har vel egentlig det.
2. 2 – 3 ganger kanskje.
3. Mye større. Det må komme bedre filmer tidligere. Samtidig som i byen.
4. Nei, det tror jeg ikke. Hva skjer da?
5. Jeg har ikke sett kinoprogrammet.


Silvia Marie Kallevig (17)
1. Ja.
2. En del ganger. I løpet av dette året, ca. 5 ganger.
3. De bør få bedre lyd og bilde, slik at det ikke klikker. De må sende flere premierefilmer samtidig som i byen.
4. Jeg aner ikke hva som skjer. Jeg vet ikke om jeg skal.
5. Nei. Jeg har ikke sett noe kinoprogram. De bør henge det en plass folk ser det, og gjøre plakaten større.

Maren Haugland Hansen (14)
1. Ja.
2. Ikke veldig ofte.
3. Vet ikke helt, har egentlig ikke peiling. Det burde i hvertfall blitt sendt bedre filmer og flere premierefilmer. Alle filmene kommer så seint, de burde komme mye tidligere. Det burde også bli finere inne på kinoen.
4. Ingen planer om det nei.
5. Nei.

Benjamin Røynaas Osmundsen (13)
1. Ja.
2. En, nesten aldri.
3. Bedre filmer og så burde de komme før, alle de bra filmene kommer først i byen, så da har alle allerede sett de innen de kommer til Vennesla.
4. Har jeg ikke tenkt på, visste ikke om det. Mulig jeg må det.
5. Jeg nei? Eller forresten, de sa det på samfunnshuset da vi var der med skolen.
Alv Erik Jaatun (17)
1. Ja, det har jeg vet du.
2. Jeg er der 1 gang i året når Flåklypa går gratis. Og så var jeg der en gang for rundt 1 måned siden.
3. For at kinoen skal bli bedre bør det sendes premierefilmer der. Og kiosken kan også forbedres litt ved å bli en del større.
4. Nei, jeg var ikke på den store kinodagen på lørdag.
5. Ja, jeg så kinoprogrammet da jeg gikk forbi Samfunnshuset, og i Vennesla Tidende.



For å få et innblikk i hvordan selve kinodriften fungerer, har vi intervjuet Kinomannen, Frank Olsen (53)



1. Hvordan liker du jobben som kinomann?
Jeg syntes det er greit nok. Jeg begynte som vikar her, rettere sagt så ble jeg ”stand inn” for min bror som jobbet her før meg. Jeg skulle egentlig ikke jobbet her, jeg er biograf, men nå har jeg sittet her i flere år. Jeg er veldig interessert i filmer og kultur, også kinointeressert.

2. Hva syntes du om oppmøte til kinoen?
Det er litt opp og ned. Noen ganger veldig bra, andre ganger ikke. Ungdommen går mye oftere ned til byen, enn å gå her på kino.

3. Hvis dårlig, hva tror du kan være årsaken til det?
Jeg tror det er kjipt å gå på kino i Vennesla. Mer status å gå på kino i byen. I byen vil de ha sirkus i tillegg (gå på kafé).

4. Hvis bra, hva tror du kan være årsaken til det?
Kassasykse, det er noe som gjør at det komme mye folk. Filmer som ”James Bond” og ”Disney filmer”. Da er det bra oppmøte.

5. Hvorfor blir det ikke vist flere premierefilmer?
Vi er C – kino og får derfor ikke tak i premiere filmene først. En av grunnene til at vi er C – kino er fordi vi har for liten kinosal. C – kino er de som får alle filmer sist. Det er bare noen av kopiene av filmer som blir sirkulert rundt mellom C – kinoene. Og det som er så dumt er at de ikke kan lage mange kopier på grunn av økonomi.
Men det kommer en premiere film til kinoen i Vennesla, og det er ”Madagaskar”. Det blir sent før – premiere og så premiere av denne.

6. Hva tror du må til for at flere vil benytte seg av kinoen?
Jeg tror det blir positivt med det som skal skje i 2009 - 2010. Det er at filmene skal bli digitale. Heldigitalisering. De gamle apparatene blir fjernet. Nå blir det bare en hardisc og da er det bare å trykke på en knapp, akkurat som på en DVD – spiller.

7. Er det mulighet for å vise flere filmer i uke?
Ja, det kommer til å bli flere kinodager i uken. (Antall dager er ikke klart enda).

Her ser man Arne Fossheim (80), som er Norges eldste kinoansatte.


Intervju av Annika Jeppestøl, som er ekspeditør i kiosken ved kinoen.


1. Beskriv en vanlig arbeidsdag i kinokiosken
Den første filmen begynner 17. Starter popcorn maskinen, setter frem kassa og åpner kiosken. Kunden ankommer, og jeg selger og slår gjerne av en hyggelig prat. Når jeg er ferdig for kvelded, må jeg ta oppgjøret, låse kiosken, og gå.

2. Er det faste kinotittere hver søndag?
Ja, det er mange som går igjen, og det er veldig hyggelig. Men det hadde vært koselig om flere ville ta turen innom.

3. Hva er din personlige mening om kinoen i Vennesla?
Jeg syns kinoen i Vennesla er et bra alternativ for både små og store. Her er det mulighet for å ta en familietur, eller å ta med vennegjengen, og ha en flott kinoopplevelse.

4. Hva tror du må til for at flere vil benytte seg av kinoen?
Jeg tror det er viktig at flere kommer slik at kommunen blir overbevist og gir oss penger til å få til en enda bedre kino. Jeg synes også at det skulle vært åpent flere dager i uka, og vise filmer på premierer.

Vi har kommet fram til at kinoen i Vennesla er et bra alternativ for både unge og gamle. Det er noe innbyggerne i bygda bør være stolte av, å bruke. Det er viktig at folk forsetter å gå på kinoen, gjerne fler. Nå som kinoen blir digitalisert og mye bedre, er det viktig at folk stiller opp. Selv om mange har negative holdninger, stryk disse, og kom på kinoen. Vi ønsker dermed folk en god kinopplevelse i framtida.

fredag 24. oktober 2008

Sammenligning av firmasider

Hvilke typer informasjon får du på disse sidene?
Hvordan reklameres det for produktene?
Hvilke tjenester tilbyr nettsidene deg?
Hvordan navigerer du fra side til side?
Hvor mange tastetrykk må du bruke å finne den informasjonen du er på jakt etter?

Gilde
- På denne siden får man informasjon om produkter fra Gilde, oppskrifter og ”Kjøttskolen”, hvor man kan lære om kjøtt.
- De reklamerer på en fin måte. Det er mange fine og fristende bilder på siden, som kan påvirke oss til å kjøpe kjøttproduktene, eller prøve oppskriftene.
- Gildes nettside tilbyr oss ting som:
Produktoversikt
Tilbehør til ”Pølsefest”
Oppskrifter til ulike årstider og høytider
Kjøttskolen, hvor man kan lære om ulike kjøttyper, og hvordan det bør tilbredes.
- Det er veldig enkelt å finne frem til den informasjonen man er ute etter. Det er veldig oversiktelig.
- Ikke mange, kommer an på hva man leter etter. Men som sagt, det er lett å finne fram.

Nidar
- Denne siden er litt rotete, men det første man møter er at ”IFA-effekt er bevist og beundret på operatak”
- Det blir reklamert med store bilder av logoen til ulike godterier, sjokolader og drops.
Nidars nettside tilbyr oss ting som:
Informasjon om godteri og sjokolade
Forbrukerservice
Det er også mulig å få jobb i Nidar på ”ledige stillinger”
- Det er litt vanskelig å finne fram fra side til side. Det er litt rotete oppsatt.
- En del, fordi man må lete en stund før man finner det man leter etter.

Nike
- Man får informasjon om ulike sportsklær til forskjellige typer sport.
- Det blir reklamert med fine bilder av kjente idrettsutøvere og bilder av kule produkter.
- Nikes nettside tilbyr oss ting som:
SHOP, hvor vi kan handle Nike-produkter.
Man kan lage sin egen sportsprofil
Ulike treningsmetoder
- Det er mange linker å velge mellom, men det er vanskelig å finne fram, og lite oversiktlig.
- Man må lete lenge, pluss at man må vente noen sekunder før hver side lastes ned.

Sony
- Nettsiden gir oss informasjon om ulike elektroniske ting, som for eksempel mobiler og digitalkamera.
- Det blir reklamert på en fin og oversiktlig måte, med fine klare bilder.
- Sonys nettside tilbyr oss ting som:
Steder hvor vi kan kjøpe Sonys produkter.
Egen brukerprofil
- Man finner lett fram på Sonys nettside. Det står fint forklart på linkene hva man går videre til.
- Når man lett finner fram, trenger man få tastetrykk.

Notis, Internasjonal dag


Mandag 20.10 var det Internasjonal dag på Vennesla videregåendeskole. Det ble holdt foredrag i samfunnshuset, om Shonglap, som er årets kampanje. Når foredraget var ferdig, fortsatte ferden opp til kantina på skolen, hvor det ble vist film og man kunne kjøpe pølser i kantina.

tirsdag 21. oktober 2008

Notis, OD-dagen


Torsdag 23.10 er det opprasjon dagsverk på Vennesla videregåendeskole, og alle de andre videregåendeskolene i landet. Elevene skal ut i arbeid å tjene 300 kroner hver. Pengene som tjenes denne dagen går til jenter i Bangladesh, som støtte for en ettårig utdanning.

fredag 10. oktober 2008

Speilreflekskamera

Forklar hva lukker og blender er, og hvordan de fungerer.
Blenderen og lukkeren arbeider sammen for å regulere mengden lys som kommer inn i kameraet.

Blenderåpningens størrelse oppgis ved blendertall. Hvis tallet er lavt er blenderåpningen stor, og da vil bilde få ikke så god dybdeskarphet. Er tallet høyt er blenderåpningen liten, og bilde vil få en god dybdeskarphet.

Lukkeren bestemmer hvor lenge lyset får belyse filmen. Er lyset sterkt åpner lukkeren seg bare et lite øyeblikk. Hvis det er lite lys, eller mørkt må lukkertiden være lang. Når lukkertiden er lang, blir det mer bevegelse i bildet. Jo høyere lukkertallet er, desto kortere er lukkertida, og motsatt.

Hva er forskjellen på mf og af?
AF står for automatisk fokus, og det vil si at kamera stiller inn hva du vil ha skarpt i bilderuten.
MF er manuell fokusering, og da stiller du selv inn hva du vil fokusere på i bilde.

Hvordan oppnår man god og dårlig dybde i et bilde?
Blant annet blenderen avgjør hvor god dybdeskarphet du får på bildet.

Hva er ISO?
ISO-verdien bestemmer lysfølsomheten. ISO påvirker både lukker og blender. I et mørkt eller i et normalt ”stuelys” trenger man ikke så høy ISO-verdi. På en konsert eller i et mørkt rom må ISO-verdien være høyere, men bildene kan fort bli kornete.

Hvordan kan vi fyse bevegelser, og hvordan kan man illustrere fart?
Når man skal ”fryse” bilder, må lukkertiden være kort, altså lukkerverdien må være høy. Hvis man for eksempel tar bilde av en ball i lufta, med kort lukkertid, ser det ut som ballen fryses i lufta, og den står helt stille. Hvis man vil ha bevegelse i bildet, og illustrere fart, må lukkertiden være lang, dvs. lukkerverdi kort. Da ser man ei lang stripe etter ballen og den ”beveger” seg.

tirsdag 7. oktober 2008

Bildeserie





Tabbebilder


På dette bildet blir bakgrunnen skarp og motivet er uklart.

På dette bildet hadde vi altfor høy lukkertid, så da får vi for lite lys, og bildet blir mørkt.

Vinkel


Fugleperspektiv, denne vinkelen likte jeg best

Normalperspektiv

Froskeperspektiv

Utsnitt


ULTRANÆRT

NÆRT

HALVNÆRT

HALVTTOTALT

TOTALT