tirsdag 26. januar 2010

1. Hvordan var utviklingen av filmen?
Kinoen startet først i Paris 1985 med brødrene Lumiere. Kameravinkelen var samme igjennom hele filmen, og det var ofte dagligdagse hendelser som det å gå til toget, eller gå hjem fra jobb som var filmet. Det var selvfølgelig ingen lyd på disse filmene, men dette var svært bra, fordi filmene bra da laget under et allment språk som alle forstor. Under krigen var den kjente komikeren Charlie Chaplin svært populær i stumfilm. Etter hvert kom også filmer med både lyd og bilde. Neste fremskritt var fargefilm. To suksesser fra 1939 er Trollmannen fra Oz og Tatt av vinden. Vi kan se at det har gått fra stillfilm uten farger, til animasjonsfilmer og ellers andre svært teknologiske filmer.

2. Hvilket land dominerte filmindustrien i begynnelsen?
Hvilket land dominerte filmindustrien i begynnelsen?
Den første offisielle filmframvisningen ble utført i Paris i 1895 av brødrene Lumière, men siden 1920-tallet har Hollywood og USA dominert det internasjonale filmmarkedet og den tekniske utviklingen.

3. På hvilken måter representerte plateindustrien et brudd med tidligere musikktradisjoner?
Da celluloidplaten ble utviklet i løpet av forrige århundre, gjorde den omsetningen av innspilt musikk til en industri. Lyden ble bedre, men det ar utiklingen av radioen som ga støtet til en vesentlig kvalitetsbedring med elektriske opptak og avspilling. Tidliger hadde fremføringstradisjoner og nye musikkstiler gått i glemmeboka, men nå kunne det bevares.

4. Hva er hovedforskjellen på amerikansk og europeisk kringkasting?
Det som er forskjellen mellom europeisk og amerikansk kringkasting er at den europeiske kringkastingen var styr av et monopol som BBC hadde, akkurat som NRK1 i Norge i dag. Mens en amerikanske kanalen ble styrt av reklamefinansiering, slik som tv2 i dag.

5. Hvilke konsekvenser fikk andre verdenskrig for mediene?
Den andre verdenskrig førte til en voldsom omveltning for mediene i de fleste land. Mange regimer hadde allerede brukt mediene til propaganda i mellomkrigstida. Med krigsutbruddet ble sensur og propaganda en naturlig del av krigføringen hos begge av partene.
- Det ble derfor opprettet instiusjoner som skulle ta seg av propagandaen, og alle medier ble benyttet for å styrke det nasjonale samholdet i hvert enkelt land. Her fikk radio og film stor betydning, og det gikk på bekostning av avisene.
Propagandakrigen.
- Etter krigen ga myndighetene ryggdekning for total kontroll av avisene.
- Det ble en pause av fjernsynet. Det var knapphet på ressurser og krig industrien var i første prioritert.

6. Hva er massemedier?
- Massemediene representerer en kommunikasjonsform med få sendere og mange mottakere som mottar budskapet til omtrent samme tid og har liten mulighet for å gi tilbakemeldinger.
- De distribuerer og formidler informasjon.
- De vanligste massemediene er: TV, radio og avisen.
Ukeblader, tegneserier, film, bøker og internett regnes også som massemedier.

7. Hva er allmennkringkasting?

Begrepet "allmennkringkasting" kommer fra det engelske "public service broadcasting". Allmennkringkastingskanalene har fått tildelt privilegiet å sende riksdekkende kringkasting i bytte mot å utføre en viktig samfunnsoppgave, nemlig å sikre befolkningen et mangfoldig tv- og radiotilbud.

Allmennkringkasterne har blant annet forpliktet seg til å ha et tematisk og sjangermessig tilbud, imøtekomme interesser hos både brede og smale publikumsgrupper og bidra til å styrke norsk språk, kultur og identitet. Allmennkringkasterne har også mer spesifikke programforpliktelser, som for eksempel krav om barneprogrammer, et tilbud til den samiske befolkningen, egne kulturprogrammer og daglige nyhetssendinger.

tirsdag 19. januar 2010

Tidslinje til kapittel 12, trykkrevolusjonen endrer samfunnet

1000-tallet: Forløper for trykkepressen i Kina

1300-tallet: Trykking av bilder kom med tresnittene på slutten av dette århundre.

1450: Johann Gutenberg utvikler trykkepressen

1500-1600-tallet: Etsing (dyptrykk) ble utviklet. Trykksakene presenterte ikke lengre bare alternative måte for kirkens måte å praktisere religion på, men også alternative måter å forstå naturen og verden på.

1605: Nieuwe Tijdinghe i Antewerpen kom ut med to ukentlige numre – regnes som den første avisen.

1600-1700-tallet: Satiriske bildetrykk kommenterte ting som skjedde i samfunnet på en bitende og humoristisk måte.

1700-tallet: Opplysningstiden – trykksaker var et viktig middel forfattere og filosofer brukte for å nå ut til folk. Krav om ytringsfrihet og trykkefrihet ble satt på dagsorden. Det som kaltes den offentlige mening vokste frem på slutten av 1700-tallet.

1800-tallet: Det kom store endringer i avisproduksjonen. Avisene ble en arena for diskusjon av politiske spørsmål. Kildetilgangen var begrenset, og den objektive stilen som man kjenner fra dagens aviser var enda ikke tatt i bruk.

søndag 10. januar 2010

Største medieøyeblikk!

1. Hva var mitt største medieøyeblikk i 2009?
Et stort av mine største medieøyeblikk i 2009, var Michael Jacksons død. Jeg hadde vært på jobb hele dagen, og før jeg reiste hjem var jeg en tur på butikken. Da jeg var fremme ved kassa så jeg både VG og Dagbladet hadde blåst opp store bilder av popkongen på forsiden med overskriften "Michael Jackson død". Jeg trodde ikke på det. Det måtte være en spøk. Tanken på at den største pioneren innenfor entertainment var død, var ubegripelig. Senere på kvelden fikk jeg bekreftet nyheten på både TV og av andre medier. Jeg syns det var utrolig rart å tenke på at Michael Jackson var borte. I mange uker i etterkant var forsatt medieoppmerksomheten stor rundt hans dødsfall.

2. Hva er mine to største medieøyeblikk gjennom tidende, et positivt og et negativt

NEGATIVT
Det største medieøyeblikket jeg husker gjennom mine 18 år, var terrorangrepet på Twin Towers i New York, 11. september 2001. Jeg hadde ikke fylt 10 år ei gang, men jeg husker det som det var i går. Det var en varm høstdag og jeg var ute å lekte med naboen min i hagen. Telefonen ringte, pappa var ikke inne så jeg løp inn for å ta den. Det var mamma. Hun sa at jeg måtte si til pappa at han måtte skru på TVen NÅ! Jeg ropte på pappa som var ute. Han sa at han hadde hørt alt på radioen. Han hadde en rar mine over ansiktet sitt. Meg og nabojenta Signe Marit ble selvsagt nysgjerrige på dette oppstyret, så vi gikk inn å satt oss foran TVen. Det første bilde som møtte oss var en stor skyskraper som raste sønder i sammen. Signe Marit og meg forsto ikke helt alvoret i det, og tror ikke jeg trodde helt på det som skjedde på TV.

POSITIVT
20. mai 2005 vant Jorun Stiansen Idol på TV2. Det er noe jeg kan kalle et positivt medieøyeblikk gjennom mitt liv. Jeg gikk i 8. klasse, og vi skulle sove i gymsalen samme kveld som Idolfinalen i Oslo spektrum skulle foregå. Vi hadde fått rigga oss med videkanon, så vi kunne se finalen på veggen i gymsalen. Siden Jorun var fra Vennesla, var det kjempe stas at hun stod igjen som finalist på det populære TV-programmet. Da sannhetens time var kommet, var vi veldig spente! Da det ble avgjort at hun var vinneren, hoppa vi rundt som gale i gymsalen og nesten gråt av glede (fjortis).