1. Hva fastsatte kringkastingsloven?
I 1933 var Norsk Rikskringkasting etablert gjennom en egen lov. Slik var radio et offentlig monopol, regulert gjennom kringkastingsloven.
2. Hva kjennetegner norsk film i 1920-årene?
Filmene ble gradvis bedre og bedre, og flere av de norske filmene ble populære hos publikum. Det ble litt mer "film", og mer bevegelse i kamera.
3. Hva var årsaken til at ikke flere aviser har vært lagt ned i mellomkrigstida?
Den økonomiske støtten fra politiske partier til ulike aviser var med på å gjøre at ikke flere aviser ble lagt ned i mellomkrigstida. Støtten reddet trolig halvparten av partiavisene fra nedlegging.
torsdag 29. januar 2009
torsdag 22. januar 2009
Repetisjonsoppgaver til kap. 13
1. På hvilken måte var pressen modernisert på slutten av 1800-tallet?
Pressen var en forutsetning for de tekniske og samfunnsmessige endringene. Telegraf og telefon var også viktige kilder til innholdet i avisene. Tekstilpapiret ble utover 1860 erstatta av billig tremassepapir. På 1880-tallet kom rotasjonspressa, og de store norske avisene som Aftenposten og Morgenbladet tok det snart i bruk.
2. Hva var bakgrunnen for kinoloven fra 1913, og hvilke konsekvenser fikk den?
Stortinget vedtok i 1913 kinoloven som gikk ut på å legge en ramme for utviklinga av filmer i Norge og den fastsatte at bdet skulle etableres et statlig organ som skulle sensurere alle filmer før de ble vist offentlig.
3. Hva ligger i begrepet partipresse?
Navn på det det nære samholdet mellom politiske parti og pressen.
Pressen var en forutsetning for de tekniske og samfunnsmessige endringene. Telegraf og telefon var også viktige kilder til innholdet i avisene. Tekstilpapiret ble utover 1860 erstatta av billig tremassepapir. På 1880-tallet kom rotasjonspressa, og de store norske avisene som Aftenposten og Morgenbladet tok det snart i bruk.
2. Hva var bakgrunnen for kinoloven fra 1913, og hvilke konsekvenser fikk den?
Stortinget vedtok i 1913 kinoloven som gikk ut på å legge en ramme for utviklinga av filmer i Norge og den fastsatte at bdet skulle etableres et statlig organ som skulle sensurere alle filmer før de ble vist offentlig.
3. Hva ligger i begrepet partipresse?
Navn på det det nære samholdet mellom politiske parti og pressen.
fredag 9. januar 2009
Podkasting
Podkasting er en måte å publisere lyd eller videoopptak på internett som kan abonneres på ved hjelp av RSS. Podkasting er en sammenslåing av ordene iPod og kringkasting.
På podcast.no kan man finne populære podcaster som man kan laste ned. Populære tv- og radioprogrammer som VGTV-rampelys, Spotlight og Radioresepsjonen kan du ved hjelp av få tastetrykk laste ned.
På podcast.no kan man finne populære podcaster som man kan laste ned. Populære tv- og radioprogrammer som VGTV-rampelys, Spotlight og Radioresepsjonen kan du ved hjelp av få tastetrykk laste ned.
Radio
a) EM-bølgene med størst bølgelengde er radiobølgene. Radiobølgene sendes ut av elektroner som svinges frem og tilbake i antenner. Bølgene deles inn i langbølger, mellombølger, kortbølger, FM-bølger og fjernsynsbølger. På radioapparatene er det sendefrkvensen som er oppgitt, ikke bølgelengden.
b) Nathan Stubblefield oppfant radioen.
c) Reportasjen
Her er reporteren på aktuelle begivenheter. Reportasjen beskriver situasjonen og en dyktig reporter bør kunne skape bilder i folkets fantasi, slik at lytterne lar fantasien flyte fritt og lar seg rive med i begivenhetens hendelser. Lytterne skal få en følelse av at de er tilstede.
Faktaprogrammer
Faktaprogrammer presenterer dokumentarer basert på informasjon og består av virkelighetsfortellinger, vitenskapelig stoff, informasjon om kultur, politikk, religion og samfunn.
Fiksjon
I fiksjonsprogrammet skapes en ”tenk virkelighet”. Det kan være oppdiktede fortellinger, hørespill og tenkte begivenheter. Denne begivenheten har aldri funnet sted. Science fiction er en rendyrket fiksjon.
Nyheter
Nyhetsprogrammet er et av de eldste programformatene, der nyhetstelegrammene ble lest direkte opp i radio. Senere er det også blitt et aktivitetsprogram med debatt, direkterapporter, utdypende kommentarer fra åstedet og intervjuer med de involverte i saker.
Foredraget
En av allmennkringkastingens offisielle hovedoppgaver er folkeopplysning. Her er foredraget viktig. I foredraget presenteres det fakta som blir kommentert og tolket av foredragsholderen selv.
Opplesning
Opplesningen er en gammel radiosjanger som enda står veldig sterkt.
Hørespillet
I radioens barndom bestod hørespillet i at replikkene ble lest direkte opp på radio. ”Kulissene” var det lydeffekter som forsterket muligheten til å skape fantasibilder i lytternes tanker. Hørespillet er lagd spesielt for radioen og det er viktig for de små som ikke kan lese, eller mennesker som ønsker å høre en historie isteden for å lese den selv.
Underholdningsprogrammet
Dette hadde sin gullader før fjernsynet tok over, som det dominerende underholdningsmediet. Underholdningen går stort sett ut på konkurranser, sketsjer, musikkprogrammer, filmomtaler og så videre.
d) Drillpikene (p3)
Et humorprogram som går på p3 fra kl. 13.05 - 14.00 fra mandag til fredag. 2009 er tredje året deres på lufta.
Kompani Knudsen (p3)
Et popshow mellom 14.00 og 16.00. Siri er programleder, og får hjelp fra Øyvind og Kristoffer.
Juntafil (p3)
På lørdag fra 14.00 til 16.00. Både underholdningsprogram og seksualopplysninger. Aishath Afeef leder programmet.
b) Nathan Stubblefield oppfant radioen.
c) Reportasjen
Her er reporteren på aktuelle begivenheter. Reportasjen beskriver situasjonen og en dyktig reporter bør kunne skape bilder i folkets fantasi, slik at lytterne lar fantasien flyte fritt og lar seg rive med i begivenhetens hendelser. Lytterne skal få en følelse av at de er tilstede.
Faktaprogrammer
Faktaprogrammer presenterer dokumentarer basert på informasjon og består av virkelighetsfortellinger, vitenskapelig stoff, informasjon om kultur, politikk, religion og samfunn.
Fiksjon
I fiksjonsprogrammet skapes en ”tenk virkelighet”. Det kan være oppdiktede fortellinger, hørespill og tenkte begivenheter. Denne begivenheten har aldri funnet sted. Science fiction er en rendyrket fiksjon.
Nyheter
Nyhetsprogrammet er et av de eldste programformatene, der nyhetstelegrammene ble lest direkte opp i radio. Senere er det også blitt et aktivitetsprogram med debatt, direkterapporter, utdypende kommentarer fra åstedet og intervjuer med de involverte i saker.
Foredraget
En av allmennkringkastingens offisielle hovedoppgaver er folkeopplysning. Her er foredraget viktig. I foredraget presenteres det fakta som blir kommentert og tolket av foredragsholderen selv.
Opplesning
Opplesningen er en gammel radiosjanger som enda står veldig sterkt.
Hørespillet
I radioens barndom bestod hørespillet i at replikkene ble lest direkte opp på radio. ”Kulissene” var det lydeffekter som forsterket muligheten til å skape fantasibilder i lytternes tanker. Hørespillet er lagd spesielt for radioen og det er viktig for de små som ikke kan lese, eller mennesker som ønsker å høre en historie isteden for å lese den selv.
Underholdningsprogrammet
Dette hadde sin gullader før fjernsynet tok over, som det dominerende underholdningsmediet. Underholdningen går stort sett ut på konkurranser, sketsjer, musikkprogrammer, filmomtaler og så videre.
d) Drillpikene (p3)
Et humorprogram som går på p3 fra kl. 13.05 - 14.00 fra mandag til fredag. 2009 er tredje året deres på lufta.
Kompani Knudsen (p3)
Et popshow mellom 14.00 og 16.00. Siri er programleder, og får hjelp fra Øyvind og Kristoffer.
Juntafil (p3)
På lørdag fra 14.00 til 16.00. Både underholdningsprogram og seksualopplysninger. Aishath Afeef leder programmet.
Repetisjonsoppgaver til kapittel 11
1. Hva er ytringsfrihet?
- Det er retten til fritt og gi uttrykk for meninger om politikk, religion, moral og alle andre forhold i skrift, tale og andre uttrykksformer.
2. Hvem gav ut de første avisene i Norge?
- Bokhandleren Samuel Conrad Schwach gav ut de første avisene i Norge.
3. Hva ligger i begrepet offentlighet?
- Arena der private mennesker kan møtes og diskutere saker som gjelder felleskapet, med høve til å kunne formulere kritikk mot styresmaktene. I Europa på 1700-tallet var denne nye felles arenaen knyttet til møteplasser som kafeer og kaffihus i byene.
- Det er retten til fritt og gi uttrykk for meninger om politikk, religion, moral og alle andre forhold i skrift, tale og andre uttrykksformer.
2. Hvem gav ut de første avisene i Norge?
- Bokhandleren Samuel Conrad Schwach gav ut de første avisene i Norge.
3. Hva ligger i begrepet offentlighet?
- Arena der private mennesker kan møtes og diskutere saker som gjelder felleskapet, med høve til å kunne formulere kritikk mot styresmaktene. I Europa på 1700-tallet var denne nye felles arenaen knyttet til møteplasser som kafeer og kaffihus i byene.
torsdag 8. januar 2009
Repetisjonsoppgaver til kapittel 10
1. Hva mener vi med teknologisk determinisme?
- Det er når man ser utviklingen av teknologien som den viktigste faktoren bak endringer i samfunnet.
2. Hva er periodiske publikasjoner?
- Er utgivninger som kommer med faste mellomrom, enten det er hver måned, hver uke eller hver dag.
3. Når starter norsk mediehistorie?
- Til Sverige og Danmark kom trykkekunsten allerede på slutten av 1400-tallet. Norge var derimot en slags provins å regne. Norge fikk ikke sitt første trykkeri før 1643. Bøker fra norske trykkeri spredde seg raskt utover på 1700-tallet, og slik ble Norge en del av den store trykkerirevolusjonen i Europa. Vi fikk trykkeri, forfattere og lesere.
4. Når kom de første avisene?
- Den første avisen i Norge het "Norske Intelligenz-Seddeler" og ble utgitt 25.mai 1763.
- Det er når man ser utviklingen av teknologien som den viktigste faktoren bak endringer i samfunnet.
2. Hva er periodiske publikasjoner?
- Er utgivninger som kommer med faste mellomrom, enten det er hver måned, hver uke eller hver dag.
3. Når starter norsk mediehistorie?
- Til Sverige og Danmark kom trykkekunsten allerede på slutten av 1400-tallet. Norge var derimot en slags provins å regne. Norge fikk ikke sitt første trykkeri før 1643. Bøker fra norske trykkeri spredde seg raskt utover på 1700-tallet, og slik ble Norge en del av den store trykkerirevolusjonen i Europa. Vi fikk trykkeri, forfattere og lesere.
4. Når kom de første avisene?
- Den første avisen i Norge het "Norske Intelligenz-Seddeler" og ble utgitt 25.mai 1763.
tirsdag 6. januar 2009
Oppgave, min mediehistorie
Jeg kan ærlig påstå at TV og videofilm var en av mine favoritt fritidssyssler som barn. Fra 1991 og utover 90-tallet, ble Disney filmer flittig brukt, og var en fast pakke under juletreet. Jeg digga Jungelboken, Pokahontas og Snehvit og de syv dvergene! Etter hvert slo også Kaptein Sabeltann ann hos 7 år gamle meg. Jeg husker jeg hadde høretelefoner jeg måtte koble til TV når mine foreldre ble lei av stemmen til Kapteinen.
Jeg var også en musikk-entusiast på denne tiden. Bortsett fra Disney filmer, lå det en stor pakke under juletreet et år, mitt eget keybord. Spice Girls var jeg også veldig glad i, jeg hadde alle platene og Spice Girls fotoalbumet mitt var fult av bilder av jentene.
Når jeg vokste til, og flyttet ned til sivilisasjonene i Vennesla, ble TV etter skolen veldig populært. Jeg gikk på denne tiden i 6.klasse, og hadde så smått begynt å oppdage at gutter faktisk også kunne være snille. Jeg elsket "Passions", noe som alle jentene i klassen gjorde. På denne tiden var jeg så heldig å kunne komme hjem fra skolen på et greit tidspunkt. Som sagt, var "Passions" favoritten, deretter så jeg "Pacific Blue" og "Home and away".
Det var vel ikke før på 2000-tallet jeg oppdaget andre medium enn TV. Jeg husker da pappa kjøpte stasjonær datamaskin. Det var meget stas, og Paint ble en enorm suksess i hjemmet. Da vi var så heldig å få ISDN (noe jeg aldri helt forsto hva var), oppstod det lykke i hjertet til min søster og meg. 123spill ble en slager, og etter hvert som jeg beveget meg ungdommens verden, ble også blink.no veldig populært for meg og mine klassevenner. Jeg begynte på ungdomsskolen, og en ny verden åpnet seg, men ikke nødvendigvis teknologisk!? Oss som kom fra Samkom skole sto som spørssmålstegn da de urbane ungdommene fra Hunsfoss og Vennesla snakket om msn. Da jeg hadde fått nogenlunde peiling og informasjon nok, opprettet jeg min egen msn adresse. Denne aktiviteten slo vel ikke helt igjenom hos meg, ikke før 9.klasse da jeg likte tre gutter samtidig, og mamma og pappa var de teiteste foreldrene i verden! På denne tiden fikk jeg også mitt eget digitalkamera som var kjempe artig. Jeg syns også det var veldig gøy å finne bilder på internett av kjediser, hester og solnedganger (!?). Jeg vokste til, og var jeg så heldig å få meg en 20 år gammel kjæreste. Etter som jeg var 15 år, var ikke dette så populært i heimen. Fritiden min fant ofte sted i en gammel Ford, så min avhengighet til msn dabbet sakte men sikkert av.
Jeg ble "stor", og begynte på videregående. Vennene mine og meg selv ble enige i at blink hadde tapt seg det siste året, og at Nettby synes å være mye gøyere. Vi anskaffet oss nettby, og vi hadde hatt rett i vår påstand. Da jeg begynte i en ny klasse, med folk fra både Øvrebø og Mosby, opplevde jeg at historien gjenntok seg; jeg hang etter når det gjalt teknologi.. Facebook var på engelsk, og jeg skjønte bæret. Men på trass, og siden "alle andre hadde det", opprettet jeg meg profil langt ute i 1.klasse året. I-poden min som jeg fikk i 10.klasse var også for avansert for min høyre hjerne halvdel (eller var det venstre?). Jeg forsto ikke at absolutt alle andre forsto det. Men jeg har gitt opp Appel og deres I-pod, og har gitt min elsk til Youtube.
Min mediehistorie har ikke kommet så mye lengre. Men den har antageligvis, og forhåpentligvis ikke, stoppet opp.
Jeg var også en musikk-entusiast på denne tiden. Bortsett fra Disney filmer, lå det en stor pakke under juletreet et år, mitt eget keybord. Spice Girls var jeg også veldig glad i, jeg hadde alle platene og Spice Girls fotoalbumet mitt var fult av bilder av jentene.
Når jeg vokste til, og flyttet ned til sivilisasjonene i Vennesla, ble TV etter skolen veldig populært. Jeg gikk på denne tiden i 6.klasse, og hadde så smått begynt å oppdage at gutter faktisk også kunne være snille. Jeg elsket "Passions", noe som alle jentene i klassen gjorde. På denne tiden var jeg så heldig å kunne komme hjem fra skolen på et greit tidspunkt. Som sagt, var "Passions" favoritten, deretter så jeg "Pacific Blue" og "Home and away".
Det var vel ikke før på 2000-tallet jeg oppdaget andre medium enn TV. Jeg husker da pappa kjøpte stasjonær datamaskin. Det var meget stas, og Paint ble en enorm suksess i hjemmet. Da vi var så heldig å få ISDN (noe jeg aldri helt forsto hva var), oppstod det lykke i hjertet til min søster og meg. 123spill ble en slager, og etter hvert som jeg beveget meg ungdommens verden, ble også blink.no veldig populært for meg og mine klassevenner. Jeg begynte på ungdomsskolen, og en ny verden åpnet seg, men ikke nødvendigvis teknologisk!? Oss som kom fra Samkom skole sto som spørssmålstegn da de urbane ungdommene fra Hunsfoss og Vennesla snakket om msn. Da jeg hadde fått nogenlunde peiling og informasjon nok, opprettet jeg min egen msn adresse. Denne aktiviteten slo vel ikke helt igjenom hos meg, ikke før 9.klasse da jeg likte tre gutter samtidig, og mamma og pappa var de teiteste foreldrene i verden! På denne tiden fikk jeg også mitt eget digitalkamera som var kjempe artig. Jeg syns også det var veldig gøy å finne bilder på internett av kjediser, hester og solnedganger (!?). Jeg vokste til, og var jeg så heldig å få meg en 20 år gammel kjæreste. Etter som jeg var 15 år, var ikke dette så populært i heimen. Fritiden min fant ofte sted i en gammel Ford, så min avhengighet til msn dabbet sakte men sikkert av.
Jeg ble "stor", og begynte på videregående. Vennene mine og meg selv ble enige i at blink hadde tapt seg det siste året, og at Nettby synes å være mye gøyere. Vi anskaffet oss nettby, og vi hadde hatt rett i vår påstand. Da jeg begynte i en ny klasse, med folk fra både Øvrebø og Mosby, opplevde jeg at historien gjenntok seg; jeg hang etter når det gjalt teknologi.. Facebook var på engelsk, og jeg skjønte bæret. Men på trass, og siden "alle andre hadde det", opprettet jeg meg profil langt ute i 1.klasse året. I-poden min som jeg fikk i 10.klasse var også for avansert for min høyre hjerne halvdel (eller var det venstre?). Jeg forsto ikke at absolutt alle andre forsto det. Men jeg har gitt opp Appel og deres I-pod, og har gitt min elsk til Youtube.
Min mediehistorie har ikke kommet så mye lengre. Men den har antageligvis, og forhåpentligvis ikke, stoppet opp.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
