Jeg kan ærlig påstå at TV og videofilm var en av mine favoritt fritidssyssler som barn. Fra 1991 og utover 90-tallet, ble Disney filmer flittig brukt, og var en fast pakke under juletreet. Jeg digga Jungelboken, Pokahontas og Snehvit og de syv dvergene! Etter hvert slo også Kaptein Sabeltann ann hos 7 år gamle meg. Jeg husker jeg hadde høretelefoner jeg måtte koble til TV når mine foreldre ble lei av stemmen til Kapteinen.
Jeg var også en musikk-entusiast på denne tiden. Bortsett fra Disney filmer, lå det en stor pakke under juletreet et år, mitt eget keybord. Spice Girls var jeg også veldig glad i, jeg hadde alle platene og Spice Girls fotoalbumet mitt var fult av bilder av jentene.
Når jeg vokste til, og flyttet ned til sivilisasjonene i Vennesla, ble TV etter skolen veldig populært. Jeg gikk på denne tiden i 6.klasse, og hadde så smått begynt å oppdage at gutter faktisk også kunne være snille. Jeg elsket "Passions", noe som alle jentene i klassen gjorde. På denne tiden var jeg så heldig å kunne komme hjem fra skolen på et greit tidspunkt. Som sagt, var "Passions" favoritten, deretter så jeg "Pacific Blue" og "Home and away".
Det var vel ikke før på 2000-tallet jeg oppdaget andre medium enn TV. Jeg husker da pappa kjøpte stasjonær datamaskin. Det var meget stas, og Paint ble en enorm suksess i hjemmet. Da vi var så heldig å få ISDN (noe jeg aldri helt forsto hva var), oppstod det lykke i hjertet til min søster og meg. 123spill ble en slager, og etter hvert som jeg beveget meg ungdommens verden, ble også blink.no veldig populært for meg og mine klassevenner. Jeg begynte på ungdomsskolen, og en ny verden åpnet seg, men ikke nødvendigvis teknologisk!? Oss som kom fra Samkom skole sto som spørssmålstegn da de urbane ungdommene fra Hunsfoss og Vennesla snakket om msn. Da jeg hadde fått nogenlunde peiling og informasjon nok, opprettet jeg min egen msn adresse. Denne aktiviteten slo vel ikke helt igjenom hos meg, ikke før 9.klasse da jeg likte tre gutter samtidig, og mamma og pappa var de teiteste foreldrene i verden! På denne tiden fikk jeg også mitt eget digitalkamera som var kjempe artig. Jeg syns også det var veldig gøy å finne bilder på internett av kjediser, hester og solnedganger (!?). Jeg vokste til, og var jeg så heldig å få meg en 20 år gammel kjæreste. Etter som jeg var 15 år, var ikke dette så populært i heimen. Fritiden min fant ofte sted i en gammel Ford, så min avhengighet til msn dabbet sakte men sikkert av.
Jeg ble "stor", og begynte på videregående. Vennene mine og meg selv ble enige i at blink hadde tapt seg det siste året, og at Nettby synes å være mye gøyere. Vi anskaffet oss nettby, og vi hadde hatt rett i vår påstand. Da jeg begynte i en ny klasse, med folk fra både Øvrebø og Mosby, opplevde jeg at historien gjenntok seg; jeg hang etter når det gjalt teknologi.. Facebook var på engelsk, og jeg skjønte bæret. Men på trass, og siden "alle andre hadde det", opprettet jeg meg profil langt ute i 1.klasse året. I-poden min som jeg fikk i 10.klasse var også for avansert for min høyre hjerne halvdel (eller var det venstre?). Jeg forsto ikke at absolutt alle andre forsto det. Men jeg har gitt opp Appel og deres I-pod, og har gitt min elsk til Youtube.
Min mediehistorie har ikke kommet så mye lengre. Men den har antageligvis, og forhåpentligvis ikke, stoppet opp.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar