Oppgaver, journalistikk

1. Hva er journalistikkens to hovedoppgaver?

Journalistikkens to hovedoppgaver er:

Kritikkoppgaven - De skal være representanter som den fjerde statsmakt. De skal være demokratiske vaktbikkje, og de skal ta opp kontroversielle saker og setter dagsorden for samfunnsdebatten.

Informasjonsoppgaven - Gir publikum informasjon som ellers ikke er tilgjengelig og får publikum til å forstå hva som skjer i samfunnet.

2. Finn ut følgende:

Hva er PFU?

Pressens Faglige Utvalg er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonenene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Hva er redaktørplakaten?

En redaktør skal alltid ha frie mediers ideelle mål for øye. Redaktøren skal ivareta ytringsfriheten og etter beste evne arbeide for det som etter hans/hennes mening tjener samfunnet.

Gjennom sitt medium skal redaktøren fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling. Redaktøren skal etterstrebe en journalistikk som gjør det klart for mottakeren hva som er reportasje og formidling av informasjoner og fakta, og hva som er mediets egne meninger og vurderinger.

Hva er de viktigste punktene i Vær varsom-plakaten?

- Pressens samfunnsrolle

- Integritet og ansvar

- Journalistisk atferd og forholdet til kildene

- Publiseringsregler

3. Forklar disse ordene og uttrykkene:
A) Journalistikk - Arbeidet med å dokumentere hendelser i samtiden. En journalists oppgave er å samle sammen informasjon og lage en historie ut av dette som så kan selges gjennom forskjellige medier.
B) Presse - Den industrien som sysselsetter seg med produksjon og distribuering av litteratur eller informasjon som er offentlig tilgjengelig.
C) Referatjournalistikk – En type journalistikk. Dette er refererende og nøytrale gjengivelser av det som har foregått. Journalisten finner gjerne en vinkling for å gjøre stoffet interessant.
D) Tabloidisering - betegnelsen på utviklingen i den moderne pressen.
E) Børs og katedral – Forholdet mellom hvor mye du tjener på en sak og hvor mye samfunnet tjener. Økonomi og kultur.
F) Digitale skiller – Forskjellen mellomd e som forstår og henger med i digitaliseringen.
G) Konvergens - Ulike medier smelter sammen eller kan brukes om hverandre. Dette kreves at journalister er flermediale (at de kan produsere til både papir og nettavis).

H) Kampanjejournalistikk - brukes litt nedsettende om journalistikk som ikke er balansert og nøytral.
I) Sjekkheftejournalistik – Å betale kilder er uetisk. Se og Hør er et eksempel på sjekkheftejournalistikk.
J) Kildeetikk - Journalist og kilde skal være navngitt i en sak. I tillegg skal journalisten være tydelig med å innhente informasjon.

Oppgaver til kapittel 19

Medierte uttrykk – Med medietekster mener vi alle typer medierte uttrykk: skriftlige tekster, lyd, bilder og levende bilder, samt 3D-simulasjoner som dataspill og kombinasjoner av disse uttrykksformene.

Plott – For å skille mellom selve historien som blir fortalt, og måten den blir fortalt på, bruker vi begrepet plott. Spillefilmene Harry Potter har andre plott enn romanene.

Stilhistorie – Handler blant annet om hvordan arkitektur, møbler, interiør, bruksting og klær har fått sitt utseende eller uttrykk.

Epoke – Med epoker mener vi tidsperioder, slik som antikken, middelalderen og renessansen. Vi snakker også om stilepoker som barokk, rokokko og modernisme.

Modernisme - Har blitt påvirket av det moderne industrialiserte samfunnet i andre halvdel av 1800- tallet. Det markerer et klart brudd med tidligere stilperioder både når det gjelder form og innhold. Modernismen vil finne nye måter å uttrykke seg på og forkaster derfor tradisjon.

Populærkultur - en fellesbetegnelse for kulturelle sjangre, uttrykk og områder som har vid utbredelse og stor popularitet, for eksempel pop- og rockemusikk, kiosklitteratur, ukeblader, tegneserier, film og tv, dataspill og internett.
Ordet «populærkultur» brukes ofte synonymt med begreper som underholdningskultur, massekultur, breddekultur, allmennkultur, og lavkultur. Begrepet står ofte i kontrast til seriøs og smal finkultur eller elitekultur, for eksempel i form av klassisk musikk, abstrakt billedkunst, avantgardisme, modernisme og annen eksperimenterende og utfordrende kunst

Postmoderne - Uttrykk representerer en videreføring av modernismen men også et brudd med den. Selve budskapet blir uttrykt via overflaten i de postmoderne utrykkene. Det er altså ikke meningen at vi skal leite etter noe underliggende betydning. Det du ser, er hva det er. Slik som i Munchs maleri, ”Skrik” ser vi angst.

Intertekstualitet - En litterær teori om forholdet mellom to eller flere tekster som siterer fra hverandre, hentyder til hverandre, eller er på andre måter forbundet. Et eksempel kan være når det Nye Testamentet sitere det Gamle Testamentet.

Hva kan forskjeller på plottet i boka og filmen til Stieg Larsson være?

Boka er mer detaljert, og har flere avstikker enn filmen. Filmen skal være konkret og ikke for lang. Boka er på 800 sider, og hvis man skulle lage film av alle sidene ville det blitt en lang og kjedelig film. Derfor har regissøren gjort for eksempel:

BOKA = flere intervjuer ang Lisbeth Salander, og advokaten, mens i
Filmen = er det gjort om til ett besøk.
Filmen har flere dialoger for å få frem handlingen og filmen bruker også lys, og lyd/musikk som effekt for å få frem følelsene og handlingen. Mens i boka er det mye mer tanker og forfatteren må beskrive handlingene med flere ord.

Hva kjennetegner Andy Warhols kunst?

Han tok opp temaer og teknikker fra massekulturens uttrykk, slik som tegneserier og reklame.

Finn et eksempel på en tekst som er direkte påvirket av andre tekster.

Finn et eksempel på en film som er basert på en bok. Hva er forskjellene fra boka til filmen?

Filmen ”Mannen som elsket Yngve” er basert på boka med samme navn. Det er forskjeller ved at i boka, er det lagt større vekt på forholdet mellom Jarle og faren. Faren til Jarle har alkoholproblemer i boka. Dette får vi ikke vite i filmen. Faren er en mer anonym person i filmen.

Podcasting

Podkasting er en fornorsking fra engelsk. Det kommer fra ordet Ipod og broadcasting. Podcasting går ut på at noen publiserer lydopptak på Internett, som noen kan abonnere på ved hjelp av RSS (Rich Site Summary).

Det er forskjeller mellom podcasting og radio. Radio er et øyeblikksmedium, man hører det kun en gang, og man må ha radioen på for å få det med seg. Podcasting er mye friere. Podcast kan man laste ned fra Internett hvor og når man vil, og man kan høre lydopptaket så mange ganger man vil. En annen forskjell er at podcast gjør det mulig for hvem som helst å lage radio. Det blir mindre forskjell mellom profesjonell og ikke-profesjonell. For at noen skal høre lydopptakene dine, må de være enkle å finne, og det er ikke bare å skru på radioen. Lengden bør heller ikke være særlig lang, i og med at opptaket skal lastes ned.

Radio Radio Oppgave 2

Intervju

Et intervju formidler følelser, informasjon og underholdning. Ulike former for intervju inngår i nyhetssendinger. Et faktaintervju skaper troverdighet for lytteren.

Kåseri

Dette er en subjektiv sjanger hvor senderen gir uttrykk for egne følelser eller synspunkter.

Radio Radio! Oppgave 1

VG Reklame (0:40): Hvordan er stemningen i reklamen? Hvordan identifiserer vi oss med den? Hvem er målgruppen? Hva slags kontentum hører vi?

Stemningen er litt spent mellom mannen og kvinnen. Det er en nokså hverdagslig situasjon, kanskje på jobb (etter hva vi hører av kontentum). Målgruppen er voksne. Kontentum er folk som snakker i bakgrunnen, det høres ut som de kan befinne seg på et kontor.

Plateprating (1:22): Hva kjennetegner såkalt ”plateprating”? Hvordan forsøker de her å holde på lytteren? Fungerer det?

Radiovertene holder på lytterne ved å holde en konkurranse, og dra den ut gjennom sendingen.

Månelanding (1:07): Lyden fra månelandingen har en dokumentarisk autoritet? Forklar hvorfor? Har den geografiske avstanden noe å si for kvaliteten på dette innslaget?

Det var en historisk hendelse som skjedde og det var på direkte sending på 60- tallet, og at det var den første mannen på månen.

Kvaliteten er ikke så god siden utstyret ikke var så godt som det er i dag.

Vebjørn Rodal (2:09): Direktesending er en av styrkene til radio. Føler du at det er lett å engasjere seg ved å lytte til dette innslaget? Føler du et menneskelig nærvær?

Hvis man interesserer seg for sporten, tror jeg det er enkelt å bli engasjert ved å litte til innslaget. Kommentatoren er veldig ivrig og engasjerende, i tillegg hører vi folkemengden som jubler i bakgrunnen, og man får en følelse av tilstedeværelse.

Varm Veum (00:56): Hvordan fungerer denne lydfortellingen? Hvilke virkemidler er brukt for å gjøre det dramatisk?

Lydfortellingen er en samtale, med musikk i bakgrunnen. Virkemidler som kontentum, musikk og fortellerstemmen brukes for å gjøre fortellingen dramatisk.

Oppgaver til kapittel 16 - fra informasjonssamfunn til nettverkssamfunn

1. Hva menes med konvergens

Konvergens vil si at mediene flyter mer sammen. Et typisk eksempel kan være nettavisene, som inneholder både tekst, bilde, lyd og levende bilde.

2. Skriv kort om de fire ulike typene av konvergens?
1. Tjenestekonvergens
Beskriver den utviklingen nettavisen har vært gjennom.
Det å gå fra bare tekst og litt bilder som papiravis, til nettavis med videoreportasjer.
2. Nettverkskonvergens
Beskriver overgangen fra spesialiserte nettverk, som for eksempel telefonlinje, radiokringkasting, og til nettverk som kan tilby flere typer tjenester.
Bruksområde blir mer like.
3. Terminalkonvergens
Klokkeradio er et eksempel her. Det samme apparatet kan gjøre flere ting. Den er både vekkerklokke og radio, som man kan våkne til. I dag har vi fått mobiltelefon med klokke, digitalkamera og mp3 – spiller.
4. Markedskonvergens
Er resultatet av alle de tre konvergensene.
Ulike bransjer begynner å konkurrere i det samme markedet. For eksempel NRK og nettaviser tilbyr nå nyheter i form av tekst, bilder og levende bilder.

3. Hva slags tjenester tilbyr Google?

Søkemotoren Google tilbyr mange nettverkstjenester, og de fleste er gratis. Den mest brukte er antakelig søketjenesten Google Søk. Google har også mail, kart, bilder, reklame etc.

4. Ta for deg de største norske medieselskapene: A-Pressen, Edda, Media Norge og Schibsted. Finn ut hvordan de er strukturert. Hvem eier hva og hvordan blir de styrt?

A- Pressen eies av Telenor og LO.
• Et av de tre store norske mediekonsern. Etablert i 1948 under navnet Norske Arbeiderpresse.
• Eier 50 lokal – og regionsaviser samt tilhørende nettaviser og trykkerier, lokalfjernsyn og lokalradio, blant annet 50 % av aksjeposten i TV2
• I utlandet har A-pressen fokusert mest på Russland der selskapet eier både aviser og trykkeri.
http://www.apressen.no/

Edda:
• er ett av de «tre store» medieselskapene i Norge. Selskapet er 100 % eid av Mecom Europe AS som er eid av selskapet Mecom Media Scandinavia 2 Ltd.
• Edda eier virksomheter innen dagspresse, ukepresse, elektronisk publisering, lokalradio/lokalfjernsyn og direkte markedsføring i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Polen, Litauen og Ukraina
• Aviser Drammens tidene, Budstikka og Adresseavisene.
http://www.eddamedia.no/

Media Norge
• Medienorge ble opprettet av Kulturdepartementet i 1994 som en informasjonssentral for fakta om norske massemedier. Formålet med opprettelsen var å gjøre norsk mediestatistikk tilgjengelig via én sentral kilde, og å dokumentere norsk medieutvikling gjennom systematisk innsamling av data om norsk mediesektor. Etter mer en ti års arbeid sitter medienorge i dag med en omfattende samling av fakta om det norske mediefeltet. Denne informasjonen presenteres først og fremst på disse nettsidene, i nyhetsbrev og i ulike publikasjoner.
• medienorge deltar i et nordisk samarbeid via organisasjonen NORDICOM, som finansieres av Nordisk ministerråd
• http://www.medienorge.uib.no/

Schilbsted
• er Norges største mediekonsern, og en av Skandinavias store medieaktører. Konsernet har etablerte produkter og rettigheter innenfor mediene avis, fjernsyn, film, forlag, multimedia og mobile tjenester
• er et ASA, altså det er invertert i aksjer her, og det er ca 8 -10 aktører.
• Aviser Bergens tidene, Fvn, Adresseavisa, Aftenposten og Stavanger aftenblad osv.

A-Pressen - Det som skjer der du bor Per Brochmann ny TK-direktør Rapporter Annonsér i A-pressen

www.apressen.no

A-pressens 50 lokalaviser, nett- og mobilaviser, s

5. Hva menes med begrepet digitale skiller?

Det har vist seg at goder har en tendens til å hope seg opp hos enkelte. Er du flink på skolen, er det lettere å få god utdanning. Har du høy utdanning er det letter å få jobb, osv. Med fremveksten av IKT har vi fått nye, digitale, skiller. De som ikke forstår den nye teknologien vil henge etter, og det vil bli en skille.

6. Hva er forskjellen på vertikal og horisontal integrasjon?
Vertikal integrasjon er at en aktør har kontroll over alle ledd i medieproduktenes vei til publikum. For eksempel: produksjon, distribusjon og visning av film og tv- programmer.

Horisontal integrasjon vil si at de markedsfører det samme produktet innenfor ulike felt. For eksempel Disney selger sine figurer gjennom filmer, dataspill, leker og temaparker. På denne måten maksimerer de inntektene ved å kontrollerer slaget innenfor området.

7. Hvordan bruker media internett som en presensentasjons plattform? Hvordan vil fremtiden bli?
Internett viser kan vise ting fra sin side, og kan vinkle ting svært subjektivt. Det er derfor mye at det som finnes på nettet som ikke er objektivt, og vi får kanskje bare sett saken fra en side og trekke en konklusjon som kanskje ikke stemmer, om vi ikke kritiske. Det er ikke mange som kontrollerer det som blir lagt ut og dette kan derfor bli skummelt

8. Hva er Ipad?
Det er Appels nye berøringsskjerm, og er en hybrid mellom smartphone og en laptop.
Skjermen ser ut som en stor iPhone, vel ti tommer stor og med skjermen helt ut til kantene.

Filmanalyse

Filmanalyse av "Foolishly seeking true love"

Åpningscenes viser oss en mann som sitter trolig ved en bar om bestiller en drink. Mens han bestiller hører vi stemmer altså kontentum, fra andre folk i baren, glass som skåles med og en sang som spilles.
Etterhvert ser vi en kvinne som står på en scene på baren og snakker i en mikrofon mens hun slår med en tamburin, bruk av reallyd. Deretter kommer den er fortellerstemme/voice over som presenterer mannen vi så i første scene ved baren. Det er også brukt lydbroer for å skille de forskjellige scenene, og for å gi oss en mykere overgang. Lyden skifter litt før bilde, og dette er med på å mye skiftet.
Fortellerstemmen, som viser seg å være bartenderen, forsetter med å presentere kvinnen som står på scenen, og vi får vite litt om henne. Den første dialogen vi ser i klippet er en kort dialog mellom hovedpersonen og kvinnen ved baren. Den neste dialogen er når hovedpersonen, ved navn "Hansome", og kvinnen møtes i samme taxi, og kvinnen glemmer igjen vesken sin. Når kvinnen går ut av taxien og døren smeller igjen stopper musikken som har blitt spilt igjennom nesten hele filmen stoppet, og vi hører bare kontentum og reallyd av trafikken og taxien som de sitter i. Hovedpersonen bestemmer seg for å løpe etter henne for å gi henne vesken. Da starter musikken igjen i det han åpner døren til taxien, og når de møtes finner de kjærligheten, og filmen ender med en lykkelig slutt.